Hva er Dysfagi?
Dysfagi er et følgesymptom ved sykdommer eller skader i muskler og nerver som styrer normal spise og svelgefunksjon. Vil du lese mer om hva er dysfagi er? Les her
Når vi spiser, bearbeides maten i munnen og formes til en klump. Ved hjelp av tunga føres maten bakover til svelget. Bakerst i munnen utløses svelgerefleksen slik at strupen løftes, luftveiene lukkes og maten føres ned i spiserøret. Ved dysfagi oppstår det vansker ved en eller flere av disse nivåene, slik at svelging ikke lenger skjer like uanstrengt. Grad og omfang av vanskene vil variere. Mange med dysfagi kan spise alt de trenger og ønsker, så lenge de er forsiktige. For noen er det nok å unngå noen typer mat, som er spesielt vanskelig å tygge/bearbeide. Andre må spise mat som er helt eller delvis moset, eller som er tilsatt fortykningsmiddel.
Vanlige symptomer
Spise‐ og svelgevansker kan gi flere utfordringer ved måltider.
Årsaker
Spise‐ og svelgevansker er ikke en sykdom i seg selv, men et symptom ved sykdommer eller tilstander hvor det skjer skader i muskler og nerver som kontrollerer svelging. Det kan oppstå etter blant annet hjerneslag, hjerneskade, hjernesvulst, infeksjoner i nervesystemet, nevrologiske og nevromuskulære sykdommer, demens, kreft i munn og halsregion og etter kirurgiske inngrep i hals og munn, samt ved normal aldring.
Feilsvelginger kan føre til at mat og drikke havner i luftveiene, dette kan i lengden føre til at man får lungebetennelse. Med økende alder forsinkes ofte svelgingen, dysfagi er vanlig ved den eldre del av befolkningen
Både barn og voksne kan få dysfagi.
Hva kan gjøres?
En viktig del av behandlingen er:
Måltider er en viktig del av hverdagen. Spise‐ og svelgevansker kan derfor også gi sosiale konsekvenser, fordi man kan vegre seg for å spise sammen med andre. Det blir derfor viktig å legge til rette for tilpasset kost og samtidig gjøre måltidene lystbetonte for den som har spise‐ og svelgevansker.
Krav på hjelp
Personer med dysfagi (spise og svelgevansker) har rett til behandling ifølge opplæringsloven. Dette er kommunens ansvar. Dersom kommunen ikke kan tilby behandling, kan det søkes til HELFO for å få dekt utgiftene hos privatpraktiserende logoped. Jeg kan være behjelpelig med denne søkeprosessen.