Dysfagi?

Hva er Dysfagi?

Dysfagi er et følgesymptom ved sykdommer eller skader i muskler og nerver som styrer normal spise og svelgefunksjon. Vil du lese mer om hva er dysfagi er? Les her 

Når vi spiser, bearbeides maten i munnen og formes til en klump. Ved hjelp av tunga føres maten bakover til svelget. Bakerst i munnen utløses svelgerefleksen slik at strupen løftes, luftveiene lukkes og maten føres ned i spiserøret. Ved dysfagi oppstår det vansker ved en eller flere av disse nivåene, slik at svelging ikke lenger skjer like uanstrengt. Grad og omfang av vanskene vil variere. Mange med dysfagi kan spise alt de trenger og ønsker, så lenge de er forsiktige. For noen er det nok å unngå noen typer mat, som er spesielt vanskelig å tygge/bearbeide. Andre må spise mat som er helt eller delvis moset, eller som er tilsatt fortykningsmiddel. 

Vanlige symptomer

  Spise‐ og svelgevansker kan gi flere utfordringer ved måltider.

• Vansker med å tygge og bearbeide mat.
• Forsinkelse når du skal sette i gang svelging, det vil si at du holder mat og drikke i munnen mer en 3 sekunder etter tygging, eller at du holder drikke i munnen mer enn 3 sekunder før svelging.
• Lekkasje: mat og drikke kan renne ut av munnen.
• Rester av mat blir liggende i munnen etter at du har spist.
• Surklete stemme etter svelging, eller mye slim i munnen og i svelget som påvirker stemmekvaliteten og gjør det tyngre å svelge.
• Hoste, under og/eller etter måltidene
• Følelsen av at maten sitter fast i halsen
• Endra pustemønster/ vansker med å puste både før og etter svelging.
• Hoster/kremter ved måltidet.
• Mat fester seg i halsen og du må ettersvelge flere ganger.
• Mat og drikke kjem opp i nesen.
• Smerter i munnen eller svelget ved svelging
• Du bruker mer en 30 minutter på et måltid
• Feilsvelging av mat og drikke ned luftrøret kan føre til lungebetennelse
• Gjentatte lungebetennelser (pneumonier)
• Vansker med å holde vekta
• Unngår enkelte matvarer
• Har nedsatt appetitt
• Å du unngår å spise sammen med andre  

Årsaker

Spise‐ og svelgevansker er ikke en sykdom i seg selv, men et symptom ved sykdommer eller tilstander hvor det skjer skader i muskler og nerver som kontrollerer svelging. Det kan oppstå etter blant annet hjerneslag, hjerneskade, hjernesvulst, infeksjoner i nervesystemet, nevrologiske og nevromuskulære sykdommer, demens, kreft i munn og halsregion og etter kirurgiske inngrep i hals og munn, samt ved normal aldring.

Feilsvelginger kan føre til at mat og drikke havner i luftveiene, dette kan i lengden føre til at man får lungebetennelse. Med økende alder forsinkes ofte svelgingen, dysfagi er vanlig ved den eldre del av befolkningen

Både barn og voksne kan få dysfagi. 

Hva kan gjøres?

En viktig del av behandlingen er:

• Man kan trene opp muskler i munn og svelg
• Man kan trene på å spise og svelge på et nivå som anses trygt for den enkelte.
• Jeg utfører svelgebedømminger selv eller så kan jeg delta sammen med øre-, nese-, halslege og røntgen lege.
• Jeg hjelper til med å lette spise- og måltidsituasjon ved å lære forskjellige svelgteknikker, gi råd om kost og foreslå justeringer av konsistensen av mat og drikke
• Jeg samarbeider gjerne med andre som ernæringsfysiologer, nevrologer, sykepleiere og leger for å gjøre måltidsituasjonen så optimal som mulig for en person med dysfagi.

Måltider er en viktig del av hverdagen. Spise‐ og svelgevansker kan derfor også gi sosiale konsekvenser, fordi man kan vegre seg for å spise sammen med andre. Det blir derfor viktig å legge til rette for tilpasset kost og samtidig gjøre måltidene lystbetonte for den som har spise‐ og svelgevansker.

Krav på hjelp

Personer med dysfagi (spise og svelgevansker) har rett til behandling ifølge opplæringsloven. Dette er kommunens ansvar. Dersom kommunen ikke kan tilby behandling, kan det søkes til HELFO for å få dekt utgiftene hos privatpraktiserende logoped. Jeg kan være behjelpelig med denne søkeprosessen.

Kontakt meg